UTSTILLINGEN "tids-linjer" BLE VIST PÅ TID KUNSTGALLERI I MANDAL 27/1 til 1/3 2024 og på FOTOHUSKRS i mars og april 2024.
Om hundre år er allting glemt?
Om hundre år er alt helt likt. Med naturens myke poleringsverktøy, vind, bølger, nedbør, skjer de minimale forandringene. Ikke over 10 eller 100 år, men millioner.
Vi fatter det ikke. Vi tråkker på det. Vi legger oss nedpå. Sitter. Hopper. Skuer utover. Grunnen. Grunnfjellet.
Det er urørt der det ligger. Tror vi.
Uslitelig, men slitt. Umerkelig slitasje. Havet sliter sammen med været. Umerkelig for oss, fordi ett hundreår er som sekunder for naturen.
Historien fortelles gjennom lagene. Naturens eget liv har dannet, og formet, alt. Uforståelig i vår korte, menneskelige levetid. Så blir vi sittende der å undre, og leke oss inn i linjene og formene.
Min utforskning av sporene naturen gir, har oppstått langs vår kyst i årtier. Kanskje fordi den er så uforskammet urørt, og statisk, evigvarende.
Naturens konstruksjoner i fjellet er der bare; utleverer historien. Lyden av havet danner vannets bevegelser, som igjen blir et slags sandpapir av fineste grad.
Mot grunnfjellet.
Da er det som alt blir monumenter og hellige steder.
Dette har jeg undersøkt gjennom døgnets faser og årstidenes variabler.Som skaper dette prosjektet.
I ærbødighet til skaperverket. Tilfeldighetene, kanskje, men med en harmoni som danner den vakreste musikk.